I en av Paris' forsteder har det vært store opptøyer etter at en gutt blei slått helseløs i politiavhør. Under opptøyene mista en politimann pistolen sin. I "Hatet" møter vi kameratene Vinz, Saïd og Hubert, dagen etter.

De tre arbeidsløse guttene rusler rundt mellom blokkene og ser på resultatet av bråket natta før. Alle kjente Abdel som ligger i koma på sjukehuset. Alle er forbanna på politiet som nok en gang har vist at de ikke er der for å beskytte andre enn seg sjøl. "Hvem skal beskytte oss mot dere?" spør Hubert.

"Hatet" sier litt om åssen det er å vokse opp i en verden hvor du ikke er ønska, og hvor en stor svart murvegg sperrer for framtida. "Verden er deres!" står det på en reklameplakat i filmen. Alle veit at det er en stor løgn. De tre kameratene er frustrerte og forbanna på sine egne muligheter, men også rakrygga og stolte av hvem de er og hvor de kommer fra. Når den bortkomne politipistolen dukker opp i handa til Vinz får de et dilemma. Hvis Abdel dør kan de hevne seg på politiet, og vise for hele verden at forstaden ikke lar seg herse med. Men har de lyst til å ende i fengsel som så mange andre?

"Hatet" er en knakende god film. Det er ikke en ungdomsfilm som sier: "Se! Her er ungdommene, de er gærne!" eller "Det er så synd på disse unge som vokser opp i ghettoen!". Vinz, Saïd og Hubert er virkelige folk. Virkelige folk i en svart/hvitt verden.

Tidligere trykt i Rebell 1-99