Paris, Texas
UK, Frankrike, Vest-Tyskland 1984
Regi: Wim Wenders
IMDb
"(1) DESERT LANDSCAPE EXTERIOR, DAY
A fissured, empty, almost lunar landscape- seen from a bird's-eye view. The camera hovers over it. In the distance, a lone man appears; he is crossing this desert.
A hawk lands on a boulder.
The man stops, looks at the bird.
Then he drinks the last drops of water from a large plastic bottle. He is wearing a cheap Mexican suit, a red baseball cap and sandals with bandages wrapped around them. His clothes are covered with dust and soaked with sweat. He has been walking for a long time.
This is Travis."
Slik åpner Wim Wenders vakre road movie "Paris, Texas". Travis ramler inn på en bensinstasjon et sted på grensa melom Mexico og Texas. Han snakker ikke og ingen veit hvor han kommer fra. En lege som tar hånd om Travis mistenker at han har vært i en billulykke, da han oppdager store brannsår på Travis' armer.
Snart kommer Travis bror Walt for å hente han. Og vi får vite at Travis har vært borte i 4 år. Alle har regna med at han for lengst var død, og broren har sammen med sin kone tatt seg av Travis' sønn Hunter. Den første reisa i filmen er Travis og Walt i bilen på vei hjem. Broren prøver hele veien å få Travis til å si noe. Og etter lang tid lykkes han, men det Travis sier er ganske uforståelig. Han viser Walt et bilde av en tom, ørkenaktig tomt, og forteller at det er Paris.
Hjemme hos Walt oppstår det fort en merkelig situasjon. Travis kjenner ikke igjen sønnen sin, og faren har vært borte i halvparten av Hunters 8 år lange liv. Broren og kona har tatt til seg Hunter som sin egen sønn, men det er jo Travis som er faren, uansett hvor lenge han har vært borte. Travis får se noen gamle 8mm-filmer for å få tilbake minnene om det som var. Synet av den 4 år gamle Hunter gjør et dypt inntrykk på han og han setter alt inn på å bli en god far, sjøl om han ikke er helt sikker på hva det er. Travis sover nesten ikke, men sitter ute om nettene og ser utover byen. Det er noe som plager han. Noe som forårsaker denne søvnløsheten. Men han veit ikke hva han har foretatt seg de 4 åra han har vært borte, og hvorfor han forsvant.
Etter hvert kommer det fram at Travis' kone Jane dro av gårde til Houston på den tida han forsvant, og at hu seinere overlot ansvaret for Hunter til Travis' bror. Travis mistenker at det må ha skjedd noe mellom han og Jane den gangen for 4 lange år siden. Sammen med Hunter legger han ut på filmens andre reise for å finne hverandre og Jane igjen. Men når tåken begynner å lette for Travis, husker han natta da han våknet aleine i en brennende campingvogn, og det grusomme sjalusimørket som leda fram til den natta.
"Paris, Texas" er en utrolig vakker, og varm film. Og handlingens kjerne finner vi kanskje i fotografiet Travis viser broren på vei hjem. Det er nemlig ikke et bilde fra Paris, Frankrike. Men et bilde fra Paris, Texas. Et bilde av en tomt Travis kjøpte for å starte på nytt med den lille familien sin. Men så gikk det fryktelig galt mellom dem. I "Paris, Texas" er drømmen om denne tomta levende. Og Travis gjør alt han kan for å samle de han elsker, og starte på nytt. For de eneste forholdene som framstår som ekte i filmen er forholdene mellom Travis, broren, Hunter og til slutt Jane. Verden rundt framstår som fremmed og fjern. De har bare hverandre.
"Paris, Texas" er ikke bare ytre sett en road movie. Alle personene i filmen reiser også på det indre plan for å finne fram til fortida, og hva som gikk galt. Tempoet i filmen er behagelig stemningsfullt og reflekterende, i motsetning til det meste av film nå for tida. I tillegg er den helt vanvittig flott fotografert av Robby Müller. De lengtende elgitar-akkordene er det Ry Cooder (kjent fra Buena Vista Social Club, også regissert av Wim Wenders) som står for. De minner mye om Niel Youngs musikk fra en annen road movie, Jim Jarmuschs "Dead Man" fra 1995, og gir filmen det ekstra lille som gjør den til et mesterverk.
"Paris, Texas" vant Gullpalmen i Cannes i 1984.
Mer info, se: http://www.wim-wenders.com/
