William Blake (Johnny Depp) sitter på toget. Han er på vei vestover, til endestasjonen Machine, hvor en jobb venter. Foreldrene er døde, og for de siste pengene har han kjøpt billetten. Han dupper stadig av, og hver gang han våkner likner medpassasjerene mer og mer på hardbarka pionerer. Han ser oppbrente vogntog og raserte indianerleire, og fra toget skyter de bøfler.

Slik åpner Jim Jarmuschs merkelige western "Dead Man". I nesten ti minutter følger vi Blakes halvt sovende reise med toget. Og den halvt bevisstløse, rytmiske følelsen det er å reise med tog gjennomsyrer hele filmen. Det er noen som fører Blake av gårde, og han veit ikke hvor.

Vel framme i byen Maschine får Blake vite at en annen mann har fått jobben hans. Han prøver å argumentere med den halvgale sjefen Mr. Dickinson (Robert Mitchum), men må bare finne seg i at han er i en rå grenseby uten penger og uten arbeid. Slettes ikke et sted å være for en regnskapsfører fra Cleveland. Han kjøper en flaske whisky og finner ei jente som selger papirroser i den sølete gata. Han følger henne hjem, men de blir overraska av jentas tidligere kjæreste. Han løsner et skudd som dreper jenta og sårer Blake. Men med jentas revolver får Blake drept inntrengeren. Dødelig såret rømmer han ut vinduet og rir inn i natten på en stjålet hest.

Det viser seg at mannen han skjøt var Mr. Dickinsons sønn, og at hesten han tok var Mr. Dickinsons favoritt. Tre revolvermenn, en som ikke sier noe, en som aldri kan holde kjeft, og en som knapt er fjorten, sendes ut får å ta William Blake, død eller levende. I skogen våkner Blake opp hos en stor indianer som heter Xebeche (Gary Farmer) ("He who talks loud, say nothing"), men som liker å kalle seg Nobody. Han spør Blake: "Did you kill the man who killed you?". Halvt spørrende svarer Blake: "I'm not dead!?". Sammen legger de ut på en reise gjennom skogene. Nobody tror Blake er den store engelske dikteren William Blake, en død mann. Men sjøl om Blake ikke er noen dikter, er han ikke helt sikker på om han er død, eller bare døende.

Reisen gjennom skogene er på mange måter lik Blakes togreise. Bortsett fra at nå dupper han ikke av, men mister bevisstheten. Det er en drømmeaktig reise med mordere i hælene. Og sakte men sikkert går det opp for Blake at om han ikke allerede er død, kommer han snart til å bli det, og han har ingenting å tape. Skjegget gror, brillene forsvinner og han males i ansiktet av Nobody. Snart skriver han poesi med blod, som Nobody sier. "God condemn your soul to the fires of Hell!" roper en prest de møter. "He already has," svarer Blake.

"Dead Man" er en veldig drømmeaktig film. Den flyter av gårde til Niel Youngs dommedagsgitar, og vi veit åssen William Blakes reise vil ende. Jarmusch sier i et intervju: "[Blake] is passive and he's our vessel that we travel in through this whole voyage." Det er vanskelig å si noe om hva "Dead Man" egentlig handler om, men det beste er nok å se den som en reise, en "voyage". I tempo likner den mye på Jarmuschs første filmer, som "Stranger Than Paradise" og "Down By Law", og han har brukt Robby Müller som fotograf. Müller har også fotografert bl.a. Jarmuschs "Down By Law", "Mystery Train" og "Ghost Dog", Wim Wenders "Paris, Texas" og Lars von Triers "Dancer in the Dark". "Dead Man" er utrolig vakkert fotografert i svart/hvitt, noe Jarmusch valgte å gjøre for å framheve det drømmeaktige ved filmen.

"Dead Man" er etter min mening en av Jim Jarmuschs beste filmer, men kanskje en av de minst anerkjente.

Intervju med Jarmusch om "Dead Man":
Creative Loafing Network

Mer om Jim Jarmusch:
The Jim Jarmusch Homepage
The Jim Jarmusch Resource Page
Sundance Filmmaker Focus